fredag 23. januar 2015

Hva er det med Bibelen?

BOKEN

Verdens mest kjent, leste og solgte bok, som vi kaller Bibelen (= boken), har vekket begeistring og harme, glede og frykt gjennom århundrene.
Mange kaller i dag denne boken for en eventyrbok, uten å ane kraften i disse hellige skrifter.
Bibelen består av 66 bøker/brev, skrevet av dusinvis ulike forfattere, gjennom en periode på minst et par tusen år. 
Skriften har en rød tråd fra begynnelse til slutt, som handler om hvordan Gud, Jahve, Skaperen, har kommunisert og agert i forhold til menneskene, som Han skapte i sitt eget bilde.
Det er 2 hoved-deler i Bibelen: Det gamle testamente (GT) og Det nye testamente (NT).

Israels folk, hebreerne, ofte omtalt som jødene, har bragt oss først det gamle testamentet, omtalt i det nye testamentet som Moses, Loven, Salmene og Profetene - eller rett og slett Skriftene. Mesteparten av denne boksamlingen ble opprinnelig skrevet på hebraisk (et avsnitt i Daniels bok er skrevet på arameisk). 

Jødenes skriftlærde har gjennom flere tusen år sørget for å kopiere denne hellige skriften gjennom et fanatisk strengt syn på bokstavenes hellighet.
Denne tradisjonen har brakt oss GT's tekst på hebraisk. Denne teksten ble lagt til grunn for den første trykte GT-utgaven i middelalderen. Martin Luthers bibeloversettelse bygger i GT på disse skriftene, det samme gjør King James utgaven av 1611 og alle protestantiske bibeloversettelser før ut på 1800-tallet.
I tillegg har man en gammel gresk oversettelse av GT som kalles Septuaginta. Denne har vært mye i bruk blant kristne kirker, og er en god veileder for å forstå og tolke de hebraiske tekstene.
 Da jøden Jesuah ble født og framstod som en lærer og messias i Israel for ca. to tusen år siden, ble NT resultatet. NT er skrevet hovedsaklig av Jesu nærmeste disipler samt den skriftlærde Paulus og legen Lukas. NT er skrevet på oldtids-gresk, såkalt koine-gresk.
Gresk var det rådende litterære språket i Romerriket, selv om romerne selv brukte latin til daglig.
NT ble skrevet for å vitne for hele verden hva Jesuah hadde sagt og gjort, derfor ble det skrevet på gresk, som da var et verdensspråk.

Alle skrifter i det vi kaller Det nye testamentet, var sluttført rundt ca. 100 e.Kr, selv om en del vantro forskere har forsøkt å forvrenge dette for å ta autoriteten bort fra disse skriftene.

Mens jødedommen og dens hellige skrifter stort sett hadde fått være i fred, ettersom jødene ikke drev noen aktiv form for misjonering opp gjennom historien, ble det noe annet mht NT.
Jesuahs lære spredde seg som ild i tørt gress rundt om i regionen, og skriftene fra apostlene og troverdige øyenvitner som fulgte Jesuahs lære, ble nøkkelen til å sementere hva som var ekte kristen tro.
Mange såkalte vranglærere stod på for å dreie troen i andre retninger. Noen forsøkte å få Moseloven med dens bud og forskrifter til å gjøre come-back og prege kristendommen som bredte seg til hedningene, med blant annet omskjæring og påbud om å følge de rigide reglene for mat, helligdager osv. som jødene var kjent for.
Andre forsøkte å blande kristendommen med gresk filosofi. 
Det var duket for en kamp med falske predikanter og falske skrifter i omløp.
Heldigvis er det slik at den store majoritet av gamle greske håndskrifter ble skrevet av sanne kristne. Likevel, det fantes også noen som hadde interesse av å gripe inn i denne produksjonen og levere redigerte skrifter. Derfor finnes det noen varianter i tekstmaterialet. Det later til at moderne teologer har lagt sin elsk på de dårligste tekst-utgavene, de som ikke samstemmer med den overveldende mengden av bibel-manuskripter som faktisk samstemmer.
Bibelforlag og utgivere har i mer enn hundre år stort sett valgt å følge disse avvikene der de forekommer, som for å problematisere Bibel-tekstenes autoritet.
Når man ser hva mange av disse teologene har stått for, er det skremmende at de i det hele tatt har gått inn i et slikt arbeide.
Det eldste protestantiske biblene ble oversatt av gudfryktige teologer og professorer, mens moderne bibelutgaver synes å være preget av vantro og tvil. Dette smitter over både på selve oversettelsene, men ikke minst på valget av grunntekst. Man har nemlig konstruert et vell av ulike trykte greske NT siden rundt 1870. 
Istedet for å følge den kristne lære om at Guds Ord er åpenbart i Bibelen, og at dette ordet er beskyttet og renset, overlevert på en troverdig måte fra generasjon til generasjon, slik at vi som kristne kan stole på at det vi leser i Bibelen er i samsvar med det opprinnelige budskapet, så har nå horder av liberale teologer trumfet gjennom sine holdninger og sine agendaer.
Bibelen forteller oss at Gud ofte har grepet inn i historien, på overnaturlig vis:
Skapelsen, Storflommen, Israels folks forløsning fra Egypt, Jesu vandring på vannet og oppvekking av døde etc 
Alt dette blir i dag forkastet som myter og sagn av de offentlig utnevnte bibelforskere og teologer i vår del av verden.

PERSONLIGE REAKSJONER

Jeg gjorde opprør mot dette da jeg ble opplyst om problematikken på slutten av 80-tallet, og satte i gang med min egen private oversettelse av Bibelen. 
At King James Bibelen var den beste på engelsk, var jeg klar over. Men jeg fant ut at også i Norge har vi hatt gode, troverdige bibler gjennom århundrene. 
Generelt kan man si at alle bibler som kom ut før 1904, stort sett følger den masoretiske teksten og den greske overleverte tekst som reformatorene brukte - populært kalt TEXTUS RECEPTUS.
Jeg har lest og studert både den Bibelen som det norske Bibelselskapet gav ut på slutten av 1800-tallet, og den langt mer utbredte bibelen som har ordene: "Trykket på det Britiske og Udenlanske Bibelselskaps bekostning" både på utsiden og på første side innvendig. 
I tillegg fikk jeg tak i et NT fra 1744, som også har vært til nytte.
Jeg kom ganske snart fram til at den britisk sponsede utgaven var mest troverdig og anvendbar ut fra mitt teologiske ståsted. Jeg kjøpte et par slike utgaver, og tok alltid en av dem med meg på møter for å sjekke ut hva som stod i denne sanne bibelen, istedet for de forfalskede og utvannede biblene som da var i bruk.
Jeg er ikke interessert i å bruke bibler som er klusset med, som mangler mange ord og vers! Det er mitt testamente fra Herren, og jeg vil lese ALT som står skrevet.

MIN EGEN OVERSETTELSE

I ren frustasjon begynte jeg å lager min egen oversettelse av Bibelen - og da med utgangspunkt i den gamle dansk-norske 1800 talls utgaven med gotiske bokstaver. Jeg jobbet med Salmenes bok, og med NT.
Folk lo av meg og hånet meg på den tiden, men jeg fikk i hvertfall gjort grundige bibelstudier. Jeg benyttet meg av 1978 utgaven, som tross alt var den jeg var mest vant med, men som også har flest mangler. Så brukte jeg 1988 utgaven, Den hellige Skrift, som referanse for hvordan man hadde valgt å oversette. I tillegg benyttet jeg selvsagt Studiebibelen, King James utgaven på engelsk, den svenske 1917 utgaven, og Amplified bible. Jeg kjøpte også den hebraiske teksten i en studiebibel-utgave med engelsk tekst, samt at jeg kjøpte Textus Receptus med engelsk oversettelse.
I det hele tatt følte jeg at jeg utrustet med dette kunne klare å lage en oversettelse som ville være bedre enn det som da var tilgjengelig. 
Men da dette tok enormt lang tid, og det ofte kom spørsmål om hvordan jeg, som ikke er professor i hebraisk eller gresk, og knapt kan lese og skrive gresk, kunne våge å lage en slik oversettelse, bestemte jeg meg for i mye større grad å fokusere på den gamle danske utgaven. Jeg har da en autoritet i de teologer som produserte den oversettelsen i sin tid. Utfordringen min ble da mye enklere, nemlig å få omgjort denne gamle teksten til forståelig norsk.

Det som forundret meg, var hvor lite interesserte pastorer og predikanter, ja til og med lekfolk, var i dette med ulikheter i bibelutgavene.
Av og til lurer jeg på om de virkelig elsker Guds Ord og er interessert i å finne sannheten, eller om de bare seiler fram i sin religiøse karriere.
Ingen profet blir tatt imot på sitt hjemsted, sa Jesuah, og det viste seg å stemme for mitt vedkommende også.
Sørlendinger og østlendinger samt noen bergensere var langt mer åpne for det jeg hadde funnet ut, enn mine egne trosfeller i Stavanger.
Bibelen er ikke en roman, ei heller en vanlig historiebok. Den er norm for liv og lære, den eneste autoritet i så måte for kristne mennesker. Derfor er det ikke om å gjøre å lage den så lettlest som mulig.
Jeg fant ut at den gamle danske utgaven hadde et mer komplisert språkbilde, men dette gir også et lang rikere utbytte av å studere tekstene.
Mens Det norske bibelselskapet har valgt å produsere lettleste oversettelser, (noe jeg roser dem for), ønsker jeg å ha en bibel som er litt tyngre, men som da også kan belyse Ordet og budskapet på en sterkere måte.

Da jeg fikk mitt første barn i 1994, ble dette prosjektet lagt på hyllen. Sist jeg jobbet med det, var i 1995, nå skriver vi 2015.
Jeg har valgt å legge ut noe av arbeidet mitt, slik at folk som er glad i Bibelen, forhåpentligvis kan finne inspirasjon og lære mer ved å lese Lodes versjon.
Så håper jeg å kunne fortsette arbeidet med BOKEN i årene som kommer.