fredag 23. januar 2015

Jakobs brev - Lodes versjon

Disse skrifter fra Bibelen har jeg hentet fra den gamle bibelen som ble trykket i Norge på 1800 tallet, på Det britiske og utenlanske bibelselskabs bekostning.
Jeg har modernisert teksten, men samtidig forsøkt å bevare kontakten med den opprinnelige danske teksten. Det kan derfor forekomme en del uvanlige ord, uttrykk og setninger. Mitt hovedpoeng er å formidle disse gamle biblenes budskap til vår tids lesere, slik at de kan få del i de fasetter og varianter som den hellige skrift presenterer i de eldre oversettelsene. Textus Receptus er den greske teksten som benyttes. Jeg har benyttet * for å markere der det er viktige forskjeller fra den tekst som er brukt i Det norske bibelselskapets greske tekst.Arbeidet er ikke ferdig, så dette er kun et utkast. All kopiering er forbudt, alle rettigheter tilhører John Kjetil Lode.



SANKT JAKOBS ALLMENNE BREV


       KAPITTEL 1

 1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt rundt omkring.
 2 Mine brødre, akt det for bare glede når dere faller ut i mange slags prøvelser,
 3 vitende at deres tros prøvelse virker tålmodighet.
 4 Men tålmodigheten frembringer fullkommen gjerning for at dere skal være fullkomne og uten mangel, så dere ikke mangler noen ting.
 5 Men dersom noen av dere mangler visdom, må han be (om den) av Gud, som gjerne gir til alle og uten å bebreide - så skal den gis ham.
 6 Men han må be med tro, intet tvilende; for den som tviler er likesom en havsbølge som røres og drives av vinden.
 7 For ikke må det mennesket tenke at han skal få noe av Herren;
 8 en tvesinnet mann (er) ustø i alle sine veier.
 9 Men den ringe broder skal rose seg av sin høyhet,
 10 men den rike (må rose seg) av sin ringhet; for han skal forgå som gressets blomster.
 11 For solen gikk opp med hete og gjorde gresset vissent, og blomsten på det falt av, og den deilige skikkelse som var å se derpå, ble fordervet. Slik skal og den rike visne i sine veier.
 12 Salig er den mann som tålmodig lider prøvelse; for når han er blitt testet, skal han få livets krone, som Herren har lovt dem som elsker Ham.
 13 Ingen må si, når han fristes: "Jeg fristes av Gud"; for Gud fristes ikke av det onde, men Han frister heller ingen.
 14 Men hver fristes når han dras og lokkes av sin egen begjærlighet;
 15 deretter, når begjæret har unnfanget, føder det synd, men når synden er fullendt, føder den død.
 16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
 17 All god gave og all fullkommen gave er ovenfra, og kommer ned fra lysenes Far, hos hvem det ikke er forandring eller skygge av omskiftelse.
 18 Etter sin beslutning fødte han oss gjennom sannhets Ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
 19 Derfor, mine elskede brødre: Hvert menneske må være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
 20 for en manns vrede utretter ikke det som er rett for Gud.
 21 Avlegg derfor all urenhet og all ondskaps fylde, og motta med saktmodighet Ordet som er innplantet i dere, (og) som er mektig til å gjøre deres sjeler salige.
 22 Men bli Ordets gjørere og ikke (bare) dets hørere, med hvilket dere bedrar dere selv.
 23 For dersom noen er Ordets hører og ikke dets gjører, da er han lik en mann som betrakter sitt naturlige ansikt i et speil;
 24 for han betraktet seg selv, og gikk bort og glemte straks hvordan han var.
 25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, denne som ikke er blitt en glemsom tilhører, men gjerningenes gjører, denne skal bli salig i sin gjerning.
 26 Dersom noen iblant dere syns at han er en gudsdyrker, men ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
 27 En ren og ubesmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er denne: Å besøke farløse og enker i deres trengsel, og å bevare seg selv ubesmittet av verden.


       KAPITTEL 2

 1 Mine brødre! Ha ikke Herren Jesu Kristi, den herliggjortes, tro (forenet) med persons anseelse.
 2 For dersom det kommer en mann inn i deres forsamling med gullring på fingeren, i skinnende klær, men det også kommer en fattig inn i skitne klær,
 3 og dere fester blikket på den som bærer de skinnende klærne, og sier til ham: "Du, sett deg her på hedersplassen!" og dere sier til den fattige: "Du, stå der!" eller: "Sitt der nede ved min fotskammel!" -
 4 gjør dere ikke da forskjell hos dere selv og blir dommere etter onde tanker?
 5 Hør, mine elskede brødre! Har Gud ikke utvalgt dem som er fattige i denne verden (til å bli) rike i troen og arvinger til det Rike som Han har lovt dem som elsker Ham?
 6 Men dere viser ringeakt mot den fattige! Er det ikke de rike som underkuer dere, og som drar dere for domstolene?
 7 Bespotter de ikke det gode navnet som er påkalt over dere?
 8 Dersom dere da fullender den kongelige lov, etter Skriften: "Du skal elske din neste som deg selv", da gjør dere vel;
 9 men dersom dere anser personer, gjør dere synd
og overbevises av loven som overtredere.
 10 For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, er blitt skyldig i alle.
 11 For Han som sa: Du skal ikke bedrive hor, sa også: Du skal ikke slå ihjel. Dersom du da ikke bedriver hor, men slår ihjel, da er du blitt en overtreder av loven.
 12 Tal slik og gjør slik som de som skal dømmes etter frihetens lov.
 13 For (der skal gå) en ubarmhjertig dom over den som ikke gjør barmhjertighet, men barmhjertighet trer frimodig fram for dommen.
 14 Hva gagner det, mine brødre, om noen sier at han troen, men ikke har gjerninger? Mon den troen kan frelse ham?
 15 Men dersom en bror eller søster er nakne og mangler den daglige næring,
 16 og noen av dere sier til dem: "Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette!" men dere ikke gir dem det som hører til legemets nødvendighet, hva gagn er det i det?
 17 Likeså og troen, dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.
 18 Men da kan noen si: "Du har troen, og jeg har gjerninger"; vis meg din tro uten dine gjerninger, og jeg vil vise deg min tro av mine gjerninger. 
 19 Du tror at Gud er én; du gjør vel; også demonene tror det - og skjelver!
 20 Men vil du vite, du tomme menneske, at troen uten gjerninger er død**(f)?
 21 Er ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
 22 Ser du at troen virket med hans gjerninger, og at ved gjerninger ble troen fullendt?
 23 Og Skriften ble oppfylt, som sier: "Men Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, og han ble kalt Guds venn."
 24 Ser dere nå at mennesket rettferdiggjøres ved gjerninger og ikke ved troen alene?
 25 Men på samme måte også skjøgen Rahab, ble hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger da hun tok imot sendebudene og slapp dem ut en annen vei?
 26 For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.


       KAPITTEL 3

 1 Mine brødre! Ikke mange (av dere) må bli lærere, fordi dere vet at vi skal få større dom!
 2 For vi snubler alle i mange ting; dersom noen ikke snubler i sin tale, er denne en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.
 3 Se, vi legger bissel i hestenes munner for at de skal adlyde oss, og vi snur hele kroppen deres.
 4 Se, også skipene, selv om de er så store og drives av sterke vinder, vendes med et meget lite ror dit hvor enn styrmannens vilje ønsker.
 5 Slik er også tungen et lite lem, men roser seg av store ting. Se en liten ild, hvor stor en skog den antenner!
 6 Også tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Slik er tungen iblant våre lemmer; den besmitter hele legemet og opptenner livshjulet, og er opptent av helvete.
 7 For enhver natur, både dyrs og fuglers, både ormers og havdyrs, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur;
 8 men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.
 9 Med den velsigner vi Gud og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt til Guds likhet.
 10 Av den samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! Dette må ikke skje!
 11 Mon en kilde kan utgyte av det samme vell søtt vann og bittert (vann)?
 12 Mon et fikentre, mine brødre, kan gi olivener, eller et vintre fiken? Så kan ingen kilde gi (både) salt og søtt vann.
 13 Hvem er vis og forstandig iblant dere? Han må vise ved en god livsførsel sine gjerninger i vis saktmodighet.
 14 Men har dere bitter misunnelse og stridslyst i deres hjerter, da ros dere ikke eller lyv ikke mot sannheten.
 15 Dette er ikke den visdom som kommer ovenfra og ned, men en jordisk, sanselig, djevelsk (visdom);
 16 for hvor misunnelse og trette er, der er forvirring og enhver ond ting.
 17 Men den visdom som er ovenfra er først ren, dernest fredsommelig, mild, føyelig, er full av barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.
 18 Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.


       KAPITTEL 4

 1 Hvor fra er så mye krig og strid iblant dere? Er det ikke fra dette, (nemlig) fra deres lyster som strider i deres lemmer?
 2 Dere begjærer og har ikke; dere slår ihjel og er misunnelige, og kan ikke få; dere fører strid og krig, men dere har ikke, fordi dere ikke ber.
 3 Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for at dere kan fortære det i deres vellyster.
 4 Dere horkarer og horkvinner! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap med Gud? Derfor, den som vil være verdens venn blir Guds fiende.
 5 Eller mener dere at Skriften taler tomhet? Den Ånd som bor i oss, begjærer den misunnelse? Tvert imot, den gir større nåde.
 6 Derfor sier Skriften: "Gud står imot de stolte, men gir de ydmyke nåde."
 7 Underordne dere da under Gud; stå djevelen imot, så skal han fly fra dere!
 8 Hold dere nær til Gud, så skal Han holde seg nær til dere! Rens hendene, dere syndere, og lutre hjertene, dere tvesinnede!
 9 Føl deres elendighet, og sørg og gråt; la deres latter omvendes til sorg, og gleden til bedrøvelse!
 10 Ydmyk dere for Herren, så skal Han opphøye dere.
 11 Snakk ikke ille om hverandre, brødre! Den som snakker ille om sin bror og dømmer sin bror, taler ille om loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
 12 En er lovgiveren, som er mektig til å frelse og fordømme; hvem er du som dømmer den andre?
 13 Vel nå, dere som sier: I dag eller i morgen vil vi gå til den eller den byen og bli der ett år, og drive handel og tjene penger,
 14 dere som ikke vet hva som skal skje i morgen; for hva er deres liv? Det er jo en røyk som er til syne en kort tid, men som deretter forsvinner!
 15 Istedet skulle dere si: "Dersom Herren vil, og vi lever, da vil vi gjøre dette eller det."
 16 Men nå roser dere dere i deres overmot; all slik ros er ond.
 17 Derfor, den som vet å gjøre godt og ikke gjør det, for ham er det synd.


       KAPITTEL 5

 1 Vel nå, dere rike, gråt og hyl over de elendigheter som kommer over dere!
 2 Deres rikdom er råtnet, og deres klær er møllspiste;
 3 deres gull og sølv er rustet bort, og rusten på dem skal være til vitnesbyrd mot dere og ete deres kjøtt som en ild; dere har samlet skatter i de siste dager.
 4 Se! Lønnen til arbeiderne som høstet deres marker, som er blitt holdt tilbake av dere, skriker, og høstfolkenes rop er kommet inn for Herren Sebaots ører.
 5 Dere sløste på jorden og levde i sus og dus. Dere fetet hjertene deres som på en slaktedag.
 6 Dere fordømte, dere drepte den rettferdige; han gjør ikke motstand mot dere.
 7 Vær derfor tålmodige, brødre, inntil Herrens tilkommelse. Se! Bonden forventer jordens dyrebare frukt og venter tålmodig på den, inntil den får tidlig regn og senregn.
 8 Vær også dere tålmodige, styrk deres hjerter; for Herrens komme er nær.
 9 Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal fordømmes! Se, dommeren står for døren.
 10 Mine brødre! Ta profetene som har talt i Herrens navn, til eksempel på å lide ondt og vær tålmodige.
 11 Se! Vi priser dem salige som tålmodig lider. Dere har hørt om Jobs tålmodighet og vet utfallet fra Herren; for Herren er meget barmhjertig og miskunnelig.
 12 Men framfor alle ting, mine brødre, må dere ikke sverge, verken ved himmelen eller ved jorden, eller noen annen ed; men la deres ja være et ja, og nei være et nei, for at dere ikke skal falle under dommen.
 13 Lider noen blant dere ondt, så la ham be; er noen vel til mote, så la ham synge.
 14 Er noen blant dere syk, la ham kalle til seg forsamlingens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn;
 15 og troens bønn skal helbrede den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han begått synder, skal det tilgis ham.
 16 Bekjenn feilene**(f) (deres) for hverandre og be for hverandre så dere kan bli helbredet; bønnen til en rettferdig (har) stor makt, når den har blitt gjort kraftfull.
 17 Elias var et menneske under like vilkår som oss, og han bad inntrengende om at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder.
 18 Og han ba igjen, og himmelen gav regn og jorden bar sin frukt.
 19 Brødre! Dersom en blant dere er fart vill fra sannheten, og noen omvender ham,
 20 da skal han vite at den som omvender en synder fra hans veis villfarelse, han frelser en sjel fra døden og skjuler en mengde av synder.