fredag 23. januar 2015

Peters første og andre almenne brev - Lodes versjon

Disse skrifter fra Bibelen har jeg hentet fra den gamle bibelen som ble trykket i Norge på 1800 tallet, på Det britiske og utenlanske bibelselskabs bekostning.
Jeg har modernisert teksten, men samtidig forsøkt å bevare kontakten med den opprinnelige danske teksten. Det kan derfor forekomme en del uvanlige ord, uttrykk og setninger. Mitt hovedpoeng er å formidle disse gamle biblenes budskap til vår tids lesere, slik at de kan få del i de fasetter og varianter som den hellige skrift presenterer i de eldre oversettelsene. Textus Receptus er den greske teksten som benyttes. Jeg har benyttet * for å markere der det er viktige forskjeller fra den tekst som er brukt i Det norske bibelselskapets greske tekst.Arbeidet er ikke ferdig, så dette er kun et utkast. All kopiering er forbudt, alle rettigheter tilhører John Kjetil Lode.


SANKT PETERS FØRSTE ALLMENNE 

BREV


       KAPITTEL 1                                           

 1 (Fra) Peter, Jesu Kristi apostel, til de utlendinger som er spredt i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bithynia, utvalgte
 2 etter Gud Faders forutvitende i Åndens helliggjørelse til lydighet og renselse ved Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikelig mål!
 3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store barmhjertighet har gjenfødt oss til et levende håp gjennom Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,
 4 til en uforgjengelig og ubesmittelig og uvisnelig arv, som er bevart i himlene til dere,
 5 som ved Guds kraft bevares gjennom troen til den frelse som er rede til å åpenbares i den siste tid,
 6 hvorover dere skulle juble, om dere og nå en liten stund, hvis så skal være, bedrøves i adskillige prøvelser,
 7 for at deres prøvede tro - som er mye mer dyrebar enn det forgjengelige gull, som likevel prøves ved ilden - må befinnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbaring;
 8 (han) som dere ikke har kjent og likevel elsker, (han) som dere nå ikke ser men likevel tror på og fryder dere med uutsigelig og forherliget glede,
 9 oppnående målet for deres tro: Sjelenes frelse.
 10 (Det var) om denne frelse profetene har gransket og ransaket, de som har profetert om den nåde som (skulle vederfares) dere,
 11 idet de ransaket til hvilken eller hvordan en tid Kristi Ånd, som var i dem, henviste, da den forut vitnet om Kristi lidelser og den derpå følgende herlighet;
 12 for det var åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men oss**(f), i dette som nå er blitt dere kunngjort av dem som har forkynt dere evangeliet gjennom Den Hellige Ånd, som ble sendt fra himmelen; hvilke ting englene begjærer å se til bunns i. 
 13 Derfor: Omspenn deres tankers hofter, være edrue og sett deres håp fullkomment til den nåde som blir dere til del i Jesu Kristi åpenbaring.
 14 Som lydige barn, skikk dere ikke etter de tidligere lystene i deres uvitenhet,
 15 men vær etter den hellige, som dere er kalt (av), også dere hellige i all (deres) ferd!
 16 Derfor er der skrevet: "Vær hellige, for jeg er hellig."
 17 Og dersom dere påkaller ham som Far, som dømmer uten persons anseelse etter enhvers gjerning, da ferdes med frykt i deres utlendighets tid,
 18 idet dere vet at dere ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, er frikjøpt fra den tomme ferd som fedrene har gitt dere,
 19 men med Kristi dyrebare blod, som et feilfritt og flekkløst lams (blod),
 20 som vel forut var bestemt, før verdens grunvoll ble lagt, men ble åpenbaret i disse siste tider**(f) for dere, 
 21 som gjennom ham tror på Gud, som oppreiste ham fra de døde og gav ham herlighet, slik at deres tro og håp må være til Gud.
 22 Etter at dere har renset deres sjeler i lydigheten mot sannheten ved Ånd**(x) til uhyklerisk broderkjærlighet, må dere elske hverandre inderlig av et rent**(x) hjerte,
 23 dere som er gjenfødte, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds Ord, som lever og blir til evig tid**(x).
 24 For alt kjøtt er som gress, og all menneskets**(f) herlighet som gressets blomster; gresset visnet og dets*(x) blomst falt av;
 25 men Herrens Ord blir til evig tid; men dette er det Ord som ved evangeliet er forkynt for dere.


       KAPITTEL 2

 1 Når (dere) derfor har lagt av all ondskap, alt svik, hykleri, misunnelse og baktalelse,
 2 så må dere som nyfødte barn begjære Ordets uforfalskede melk for at dere kan vokse ved den (t)**;
 3 dersom dere ellers har smakt at Herren er god.
 4 Kom til ham, den levende stein, som vel ble forkastet av menneskene, men er utvalgt og dyrebar for Gud,
 5 og bli selv oppbygde som levende steiner, et åndelig hus, et hellig presteskap, (for) å ofre opp åndelige slaktoffere, velbehagelige for Gud gjennom Jesus Kristus. 
 6 Derfor heter det og i Skriften: "Se, jeg legger i Zion en hovedhjørnestein som  er utvalgt og dyrebar, og den som tror på ham skal ikke bli til skamme". (Jes.28:16, Rom.9:33)
 7 Dere altså, som tror, tilhører denne ære, men for de ulydige**(f) er denne stein som bygningsmennene forkastet blitt til hjørnets hode,
 8 og en snublestein og en forargelsens klippe (for dem) som støter mot Ordet, idet de er ulydige - noe de også var bestemt til.
 9 Men dere er en utvalgt rase, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne Hans dyder, (Han) som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys;
 10 dere som før ikke var et folk, men nå er et Guds folk, som ikke hadde fått barmhjertighet, men som nå har funnet barmhjertighet.  
 11 Dere elskede! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra kjødelige lyster, som strider mot sjelen,
 12 og la deres ferd blant hedningene være god, slik at de, idet de baktaler dere som ugjerningsmenn, kan se deres gode gjerninger og ved dem prise Gud på besøkelsens dag.    13 Vær derfor all menneskelig ordning underdanig for Herrens skyld, være seg en konge, som den ypperste,
 14 eller under befalingsmenn, som de som sendes av ham til straff over ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt.
 15 For slik er det Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal bringe de dåraktige menneskers uvitenhet til taushet,
 16 som de som er frie, men ikke som de som har friheten til skjul for ondskap, men som Guds treller.
 17 Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!                    
 18 Dere tjenere: vær (deres) herrer underdanige i all ærefrykt, ikke bare de gode og velvillige, men også de vrange.
 19 For dette (finner) nåde: Dersom noen av samvittighet for Gud finner seg i sorger, når han lider urettferdig.
 20 For hva er det for en ros dersom dere, når dere synder og blir slått, lider tålmodig? Men dersom dere, når dere gjør godt og lider for det, er tålmodige, (da finner) dette nåde for Gud.
 21 For til dette ble dere nemlig kalt, for også Kristus led for oss**(f), og etterlot oss et eksempel, for at dere skal etterfølge hans fotspor;
 22 han som ikke har gjort synd. Det ble heller ikke funnet svik i hans munn.
 23 Han som ikke skjelte igjen da han ble utskjelt, ikke truet da han led, men overgav det til Ham som dømmer rettferdig;
 24 han, som selv bar våre synder på sitt legeme på treet, for at vi, avdøde fra synden, skal leve til rettferdighet; av hvem, ved hans (eget) sår, dere ble helbredet.            
 25 For dere var som villfarne sauer, men er nå omvendt til deres sjelers Hyrde og Tilsynsmann.
  

       KAPITTEL 3   
           
 1 På samme måte skal dere hustruer være deres egne menn underdanige, også for at, dersom noen ikke tror Ordet, de kan vinnes uten ord ved hustruenes livsførsel,
 2 når de ser deres rene livsførsel i (Herrens) frykt.
 3 Deres pryd skal ikke være den ytre: hårfletning og påhengte gullsmykker eller klesdrakter av fine klær,
 4 men hjertets skjulte menneske, i det som er uforgjengelig, (smykket) av en saktmodig og stille ånd, som er meget kostelig for Gud.    
 5 For slik smykket nemlig også tidligere de hellige
kvinner seg, som håpet på Gud og var sine egne menn underdanige;
 6 som Sara var Abraham lydig og kalte ham herre; og hennes barn er dere blitt, dersom dere gjør godt og ikke frykter for noen fare.
 7 På samme måte skal dere menn bo sammen med deres hustruer - som med et svakere kar - med forstand, og vise dem ære, da de også er medarvinger til livets nådegave, for at deres bønner ikke skal forhindres.
 8 Men til slutt: Vær alle likesinnet, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og vennlige**(f);
 9 gjengjeld ikke ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvertimot velsign, idet dere vet**(x) at dere er kalt til dette, for at dere skulle arve velsignelse.
 10 For den som vil elske livet* (*zoe) og se gode dager, skal holde sin tunge fra ondt, og sine lepper, så de ikke taler svik;
 11 la han vende seg fra ondt og gjøre godt, la han søke fred og etterjage den.
 12 For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører (er vendt) til deres bønn; men Herrens ansikt er over dem som gjør ondt.    
 13 Og hvem er den som kan skade dere dersom dere er det godes etterfølgere**(f)?
 14 Men om dere og lider for rettferdighets skyld, er dere salige; men frykt ikke som de frykter, og forferdes ikke. 
 15 Men hellige Herren Gud**(f) i deres hjerter. Men**(x) vær alltid rede til å forsvare dere med saktmodighet og ærefrykt for enhver som krever regnskap av dere om det håp som er i dere,
 16 og ha en god samvittighet, slik at de som håner deres gode livsførsel i Kristus må bli til skamme idet de baktaler dere som ugjerningsmenn*(x).            17 For det er bedre - om så er Guds vilje - å lide når man gjør godt, enn når man gjør ondt.
 18 For også Kristus led (t)* én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for at han kunne føre oss fram til Gud, men han som riktignok var død i kjøtt, ble levendegjort ved Ånd,
 19 i hvilken han og gikk bort og proklamerte for åndene som var gått i fengsel,                
 20 som tidligere var gjenstridige da Guds langmodighet ventet i Noas dager, da Arken ble bygget, i hvilken få, nemlig åtte sjeler, ble frelst gjennom vann,                         21 hvis motbilde, dåpen, nå redder oss. (Den er) ikke kjøttets avleggelse av smuss, men en god samvittighets pakt med Gud gjennom Jesu Kristi oppstandelse, 
 22 (han) som, etter at han er faret til himmelen, er ved Guds høyre hånd, og englene og myndighetene og kreftene er ham underlagt.  


       KAPITTEL 4
     
 1 Ettersom da Kristus har lidd for oss**(x) i kjøttet, så væpne dere og med den samme tanke - for den som har lidt i kjøttet er ferdig med synd -   
 2 slik at dere den øvrige tid i kjøttet ikke fremdeles skal leve etter menneskelige lyster, men etter Guds vilje.
 3 For det er nok at vi**(f) i den forbigangne livstid har bedrevet hedningenes vilje, da vi vandret i skamløshet, lyster, overdrevet vindrikking, fråtseri, drukkenskap og forkastelig avgudsdyrking;
 4 de forundrer seg over at dere ikke løper med til den samme strøm av utskeielser, og spotter (dere);
 5 men de skal gjøre regnskap for Ham som er rede til å dømme levende og døde.
 6 For derfor er også evangeliet blitt forkynt for (noen som nå er) døde, for at de vel skal dømmes som mennesker i kjøtt, men leve som Gud i ånd.           
 7 Men alle tings ende nærmer seg. Vær derfor edrue og årvåkne til bønn.
 8 Men**(x) ha framfor alt den inderlige kjærligheten til hverandre. For kjærligheten skal skjule**(f) en mengde synder.
 9 Vær gjestmilde mot hverandre uten å knurre.
 10 Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den, som gode husholdere over Guds mange slags nåde.
 11 Dersom noen taler i forsamlingen, la ham (tale) som Guds Ord; dersom noen tjener i den, (la ham tjene) etter den evne Gud gir, for at Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, hvem æren og makten tilhører i evighetenes evigheter! Amen.   
12 Dere elskede! Forundre dere ikke over den ildprøve som kommer over dere til en prøvelse, som om det hendte noe underlig med dere.
 13 Men som dere er delaktige i Kristi lidelser, så gled dere, for at dere også ved hans herlighets åpenbaring skal glede og fryde dere.
 14 Dersom dere spottes for Kristi navns skyld er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler på dere; hos dem spottes han nok, men hos dere herliggjøres han**(x).
 15 For ingen av dere må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som den som blander seg i andres saker;
 16 men lider han som en kristen, da må han ikke skamme seg, men ære Gud for denne sak**(f).
 17 For det er tiden da dommen skal begynne fra Guds hus; men (begynner den) først fra oss, hvilken ende vil de få som er ulydige mot Guds evangelium?
 18 Og dersom den rettferdige knapt frelses, hvor vil den ugudelige og synderen komme hen?
 19 Derfor skal og de som etter Guds vilje lider, overlate sine egne sjeler som til en trofast Skaper ved å gjøre godt.          


       KAPITTEL 5

 1 De eldste blant dere formaner jeg, som en med-eldste og et vitne til Kristi lidelser, som den som og har del i herligheten, som skal åpenbares:
 2 Vokt den Guds hjord som er blant dere, og ha tilsyn (med den), ikke tvungne, men frivillig, ikke for skammelig vinnings skyld, men av iver,
 3 ikke som de som vil herske over (Herrens) arv, men som de som blir mønstre for hjorden;
 4 og når da Overhyrden åpenbares, skal dere få ærens uvisnelige krone.
 5 Likeledes, dere yngre: Vær de eldste underdanige; men vær alle hverandre underdanige**(x) og ikle dere med ydmykhet; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.    
 6 Derfor: Ydmyk dere under Guds sterke hånd, for at Han i (sin) tid kan opphøye dere.
 7 Kast all deres bekymring på Ham, for hos Ham er omsorg for dere.
 8 Vær edrue, våk; for deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve, mens han søker hvem han kan oppsluke.      
 9 Stå ham imot, faste i troen, ettersom dere vet at de samme lidelser fullbyrdes på deres brødre i verden.
 10 Men all nådes Gud, som kalte oss som en kort tid lider, til sin evige herlighet i Kristus Jesus, må Han selv fullkommengjøre, styrke, stadfeste og grunnfeste dere!
 11 Ham være æren**(x) og makten i evighetenes evigheter! Amen.
 12 Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - har jeg i korthet skrevet til dere, og formaner og vitner at denne er Guds sanne nåde, i den dere står.
 13 Den medutvalgte forsamling i Babylon hilser dere, så og Markus, min sønn.
 14 Hils hverandre med kjærlighets kyss. Fred være med dere alle, som er i Kristus Jesus**! Amen**.                                                                  




SANKT PETERS ANDRE UNIVERSALE

BREV


       KAPITTEL 1

 1 (Fra) Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, til dem som har fått samme dyrebare tro som vi, ved vår Gud og Frelser Jesu Kristi rettferdighet:
 2 Nåde og fred bli dere til del i rikt mål i kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre!
 3 Så som Hans guddommelige makt har gitt oss alle de ting som hører til liv og gudsfrykt, gjennom kunnskapen om Ham som kalte oss ved sin herlighet og kraft,
 4 ved hvilke de største og mest dyrebare løfter er gitt oss, for at dere ved disse skal bli delaktige i den guddommelige natur, når dere flyr den fordervelse (som) ved begjæret (er) i verden,
 5 så anvend all iver nettopp på dette og bevis i deres tro dyd, men i dyden kunnskap,
 6 men i kunnskapen avholdenhet, men i avholdenheten tålmodighet, men i tålmodigheten gudsfrykt,
 7 men i gudsfrykten broderkjærlighet, men i broderkjærligheten kjærlighet (til alle).
 8 For når disse (dyder) finnes hos dere, og det i overflod, gjør de dere ikke unyttige eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.
 9 For den som ikke har disse (dyder) er blind og nærsynt, og har glemt renselsen fra sine tidligere synder.
 10 Derfor, brødre: Vær desto mer ivrige etter å befeste deres kall og utvelgelse; for når dere gjør dette skal dere ikke noensinne snuble.
 11 For slik skal det rikelig gis dere inngang i vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige Rike.
 12 Derfor vil jeg ikke forsømme å alltid påminne dere om dette, selv om dere vet (det) og er styrket i den sannhet som er tilstede (hos oss).
 13 Men jeg akter det for å være rett å vekke dere ved påminnelse så lenge jeg er i denne hytten,
 14 da jeg vet at min hyttes avleggelse snart er for hånden, likesom også vår Herre Jesus Kristus har åpenbart for meg.
 15 Jeg vil også gjøre meg flid for at dere etter min bortgang alltid kan ha det som kan minne dere om disse ting.
 16 For vi har ikke fulgt kløktige fabler da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi kraft og komme, men vi har selv vært øyenvitner til hans majestet.
 17 For han fikk heder og ære av Gud Fader idet en slik røst lød for ham fra den majestetiske herlighet: "Denne er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag."
 18 Og vi hørte denne røst komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjell.
 19 Og vi har det profetiske ord desto fastere, og dere gjør vel når dere gir akt på det, som på et lys som skinner på et mørkt sted inntil dagen stråler fram, og morgenstjernen opprinner i deres hjerter;
 20 vitende dette først, at ingen profetier i Skriften er til privat tolkning.
 21 For aldri noensinne er noen profetier fremført av menneskelig vilje, men de hellige Guds menn talte, drevne av Den Hellige Ånd.


       KAPITTEL 2

 1 Men der var også falske profeter iblant folket, likesom der og iblant dere skal komme falske lærere som skal innføre vranglære som fører til fortapelse og fornekte den Herre som kjøpte dem; disse skal føre over seg selv en brå undergang.
 2 Og mange skal etterfølge deres fordervelser, for hvis skyld sannhetens vei skal spottes.
 3 Og av griskhet vil de med oppdiktede ord tjene (penger) på dere. Dommen over dem, som alt lenge er avsagt, skal ikke drøye, og deres ødeleggelse slumrer ikke.
 4 For dersom Gud ikke sparte de engler som syndet, men kastet (dem) ned til helvete (tartarosas) og overgav dem i mørkets lenker**(f) for å bli forvart til dommen,
 5 og ikke sparte den gamle verden, men bevarte Noah, rettferdighetens forkynner - selv den åttende - da han førte oversvømmelsen over de ugudeliges verden, 
 6 og gjorde Sodomas og Gomorras byer til aske og fordømte dem til ødeleggelse, og satte dem til et eksempel for dem som i fremtiden ville leve ugudelig,
 7 og befridde den rettferdige Loth, som ble plaget ved de lovløses umoralske livsførsel,
 8 - for denne rettferdige, mens han bodde blant dem, pintes dag etter dag i sin rettferdige sjel på grunn av de lovløse gjerninger som han så og hørte -
 9 da vet Herren også å befri de gudfryktige fra prøvelse, men å bevare de urettferdige til dommens dag for å straffes,
 10 men mest dem som vandrer etter kjøttet i urenhetens lyster, og forakter herredømme. (De er) frekkaser og selvsikre, og de skjelver ikke ved å spotte verdigheter.
 11 Selv englene, som er større i styrke og makt, fremfører ikke bespottelig dom imot dem for Herren.
 12 Men disse - som ufornuftige dyr, sanselige, fødte til å fanges og omkomme - spotter det de ikke kjenner, og de skal fullstendig ødelegges i sin undergang,
 13 og få urettferdighets lønn. Vellyst søker de i daglig ødsling; skampletter og en skjensel er de; de mesker seg med sine egne bedragerier mens de fester sammen med dere.
 14 De har øyne (som er) fulle av horeri og hvileløse i synd. De forfører ubefestede sjeler; de har et hjerte øvet i griskhet; (de er) forbannelsens barn.
 15 De har forlatt den rette vei og farer vill idet de følger Bileams, Beors (sønns) vei, som elsket urettferdighets lønn,
 16 men ble overbevist om sin overtredelse; det umælende last-dyr som talte med menneskelig røst, forhindret profetens dårskap.
 17 Disse er vannløse kilder, skyer som drives av virvelvind. Stup-mørkets mørke er holdt rede for dem til evig tid**(x).
 18 For idet de taler tomhets stolte ord, lokker de ved kjøttets lyster og skamløsheter dem som virkelig hadde unnflydd fra dem som vandret i villfarelse,
 19 idet de lover dem frihet, selv om de selv er forgjengelighetens slaver; for det som en ligger under for, av det er en også trellbundet.
 20 For dersom de som har unnflydd verdens besmittelse ved kunnskapen om den Herre og Frelser Jesu Kristus, igjen lar seg vikle inn i det og overvinnes, da er det siste med dem blitt verre enn det første.
 21 For det hadde vært bedre for dem at de ikke hadde erkjent sannhetens vei, enn at de som har erkjent den, har vendt seg fra det hellige bud som var overgitt dem.
 22 Men det er gått med dem som det sanne ordspråk (sier): "Hunden vender seg igjen til sitt eget spy, og purken som var vasket, velter seg straks i sølen."


       KAPITTEL 3

 1 Dette er nå, dere elskede, det andre brev jeg skriver til dere, hvor jeg ved påminnelse vekker deres oppriktige sinn,
 2 for at dere skal minnes de ord som forut er talt av de hellige profeter, og vårt bud, (vi som er) Herrens og Frelserens apostler.
 3 Vit da først dette, at i de siste dager skal det komme spottere som vandrer etter sine egne lyster
 4 og sier: "Hva blir det av løftet om hans komme? For fra den (dag) fedrene er innsovnet, forblir alle ting slik som fra skapningens begynnelse."
 5 For de vil ikke vite dette, at ved Guds Ord ble himlene fordum til, og jorden fremstod av vann og ved vann;
 6 ved disse vannene gikk den daværende verden under etter å ha blitt oversvømmet av vann.
 7 Men himlene og jorden som nå er, oppbevares ved det samme Ord til ilden, bevarte til dommens og de ugudelige menneskers fortapelses dag.
 8 Men dette ene må dere ikke være uvitende om - dere som er elsket! - at én dag er for Herren som tusen år, og tusen år som én dag.
 9 Herren drøyer ikke med løftet, - slik som noen akter det for en utsettelse - men har tålmodighet med oss**(f), for han vil ikke at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.
 10 Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten**(x). (På den dagen) skal himlene forgå med stort bulder, men elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og de gjerningene som er på den, skal brennes opp*(f).
 11 Ettersom da alt dette oppløses, hvordan bør dere da være? I hellig livsførsel og gudfryktighets (øvelser)
 12 bør dere se fram til og stunde etter Guds dags komme, på hvilken himlene skal antennes og oppløses, og elementene skal komme i brann og smeltes. 
 13 Men vi venter etter Hans løfte nye himler og en ny jord, i hvilke rettferdighet bor.
 14 Derfor, dere elskede, fordi dere venter på dette, så legg vinn på å bli funnet ubesmittede og ustraffelige for Ham i fred,
 15 og akt vår Herres langmodighet som frelse, likesom og vår elskede bror Paulus, etter den visdom som er gitt ham, har skrevet til dere om,
 16 som og i alle brevene, når han i dem taler om disse ting; hvor iblant der er noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede fordreier, likesom og de øvrige Skrifter, til sin egen undergang.
 17 Derfor, dere elskede, fordi dere vet det på forhånd, så vokt dere så dere ikke lar dere rive med av de lovløses villfarelse og faller fra deres egen fasthet.

 18 Men voks i vår Herre og Frelser Jesu Kristi nåde og kunnskap! Ham være ære både nå og til evig tid! Amen.